Om oss

Litt om Anita

Jeg har alltid vært en STOR dyreelsker.  Var ca 6 år når vi fikk katt, dessverre ble den ikke lenge hos oss.  Når jeg var 10 kom vår første hund en Golden Retriever, han het Bonzo, dessverre ble han bare 1 år gammel.  Han var veldig intelligent – men viste også veldig tidlig tegn til å være aggresiv.  Når jeg var 12 år kom Golden Retriever nr 2, Cento.  Han var verdens snilleste hund, trygg og fin og veldig familiekjær.  Cento ble 14 år og det var stor sorg i huset når han døde.

For 8 ½ år siden kjøpte jeg Shanto, en Schæfer. Han har jeg skrevet om under Mine hunder – så se der.  I 2002 bestemte vi oss for å få en katt – Monsegutt.  En deilig og fin katt, så god og kjælen.  Han ble dessverre påkjørt etter bare 1 år, og jeg sørget som bare det.  Deretter gikk det slag i slag, og vi endte opp med 7 katter i huset.

Brit, en venninne av meg hadde Papillon og jeg ble veldig forelsket i den rasen, og ønsket om en liten kosehund ble bare større og større.  Så endelig sommeren 2006 fikk jeg min første Papillon – Queenie!  Ja så gikk det slag i slag her også da, du kan  lese under Mine hunder.  Det er mange dyr i huset her, og alle er like mye ønsket og elsket.  Det kan være stritt noen ganger med flere livlige valper i huset, men likevel – kunne ikke vært foruten.  Tenk så kjedelig å våkne en dag, og ikke ha et dyr i huset.

Det er så fascinerende å se hver enkelt sin personlighet, det blir mange artige episoder, mange gode stunder, og det er så koselig når jeg legger meg i sofaen og alle kommer og skal kose.  De kan sovne en bak hodet, en på brystet, en på magen, en i armkroken og en ved bena.  Du hører og ser og føler de små nurka sine hjerteslag, et pip i søvne som roer seg når jeg stryker over dem, deilige trøtte små øyne som ser på deg når de våkner og vips så er det full fart igjen.  Hmmm herlig.

I fjor sommer var vi på utstilling for første gang, og jeg stilte Queenie.  At vi gikk rett ut var nok ikke hunden sin feil, jeg var helt håpløs, gikk feil vei, gjorde alt feil, og jeg hørte folk fra siden fortvilet prøvde få kontakt med meg.  Vel snakk og å drite seg ut.  Vel vel – første gangen, jeg har blitt bedre og har tenkt å fortsette med det.

Brit og jeg bestemte oss i fjor sommer på at vi skulle starte Avl/Oppdrett sammen, og derfor ble vi Brinita.  Så får vi se da når vi får vårt første valpekull og hvordan det føles.  Selge disse små nurkene da – det kan da ikke være lett?

Vi er nye og håper dere alle kan ta imot oss ferskinger med åpent sinn og gi oss all lærdom vi kan få.  Vi har alle en felles interesse – dyr – hunder!

Så selv om vi har feilet litt allerede, så er det bare en ting å gjøre med det – lære av det. Rom ble ikke bygget på en dag sies det.

Gleder oss til å bli en del av Kennel Teamet, og bli kjent med mange av dere!

Litt om Brit

Fikk min første Papillon i 1982 – en hanne.  Jeg hadde flere Papillon hanner frem til 2003.  Dennis som var siste gutt hos meg begynte å bli gammel, og jeg ville denne gangen prøve med en tispe.  Det var da Shira kom, en Volpino Italiano fra Tønsberg.  Da Dennis døde, ville jeg ha en hund til og denne gangen ble det Nita, en Papillon som kommer Dobs.  Året etter bestemte jeg meg for å få enda en Papillon tispe, og da kom Pani som også er fra Dobs.  Så ble det liksom bare flere og flere.  Året etter Pani kom en ny Volpino Italiano til oss fra Rosebusken, Dina heter hun.  Vi har også Beily en Papillon som vi har på for fra Dobs – hun er 8 år gammel.  Deretter kom Ronja fra Knøttebo til oss.  Min søster kjøpte Perle hennes søster, men av div årsaker ble det slik at Perle fra Knøttebo ble overført til meg.

Jeg er vokst opp med dyr og kunne ikke tenke meg å ha et liv uten.  Noen ganger er det full fart her hjemme, så plutselig er det helt stille og man skulle ikke tro det var en hund i huset.  Vi har gjerdet inn hele tomten og hundene har stor uteplass som de løper på.  Det er gøy å sitte og se på dem, med alle sine forskjellige personligheter.  Ikke er dem bortskjemte heller – og nei da, vel trenger ikke si mer om den saken.

I fjor sommer bestemte Anita og jeg oss for å starte Kennel sammen, nå som Anita endelig hadde fått sin første Papillon og ikke hadde tenkt å stoppe der.  Vi sendte inn søknad på forskjellige navn, og Brinita som var førstevalget våres fikk vi.  Vi har ikke helt kommet i gang ennå, av veldig mange årsaker, men vi håper å komme på banen snart.  Vi har nå i alle fall fått vår egen side, og det er vel ikke dårlig.

Har hatt flere av hundene mine på utstilling, men har latt Olga eller Anita gå for meg, trodde ikke jeg ville tore det, men i juni i år (2007) gikk jeg selv for første gang med Nita, og det gikk strålende.  Så har jeg klart det en gang skal jeg klare det igjen.  Jeg liker ikke reise langt av gårde så for min del blir det utstillinger ikke så langt unna for meg.

Gleder meg til å bli kjent med flere i hundemiljøet og ser forventningsfult frem mot ”vårt” første valpekull – problemet er – orker vi selge?

Vi sees i nærområdet.

Brit